Usikkerheten vedvarer
Publisert: 05.07.10
Juni tilbød ikke mer enn det vi allerede
har sett tidligere i år. Måneden startet bra, men det ble raskt slått ned
etter at gamle problemer blusset opp. Igjen var det bekymringer rundt både
banksektoren, Sør-Europa og Kina som fikk verdens aksjemarkeder til å skjelve.
I tillegg oppsto det forvirring om styrken på oppgangen i USA, der de ledende
indikatorene i økende grad viser en svakere vekst i økonomien.
Isolert sett ville alle disse faktorene være mer enn nok til å sende aksjemarkedet ned, også om vi var i en normal syklisk opptur. Men til tross for den kraftige børsoppgangen vi så i 2009, har vi ikke nådd en "normalsituasjon" i verdensøkonomien, og aksjemarkedet priser heller ikke dette inn i dagens kursnivåer. Dette, i tillegg til at estimatene for selskapenes inntjening fremdeles justeres opp indikerer begrenset fallhøyde, til tross for at makrodataene nå skaper uro på kort sikt.
Til en hver tid foreligger det visse strukturelle problemer i verdensøkonomien. Av og til kan dette virke både paradoksalt og altoverskyggende, noe som igjen fører til at investorer synes en syklisk opptur kan virke langt unna. En kraftig børsnedgang lik det vi har sett de siste månedene er ikke noe nytt. I de femten foregående årene før 2008 opplevd to vi to store børsnedganger, samt flere svake perioder. Et tilbakevendende trekk i tiden etter en periode med svak børsutvikling er å fokusere på strukturelle problemer og ha en stor skepsis til den sykliske utviklingen. For eksempel ble et sterkt aksjemarked i 1993 etterfulgt av en periode med sidelengs handel, der vi blant annet hadde den meksikanske valutakrisen. Etter krisen i 2001-2002 så vi også en god utvikling i aksjemarkedet, for deretter å bli svakere gjennom krisen vi så i Tyrkia. Problemene ble også da oppfattet til å være store. Likheten med den situasjon vi er i dag er slående, der vi undervurder kraften i den underliggende økonomiske sykelen, og mistilliten til hele det kapitalistiske systemet er stor.
Ser vi forbi volatiliteten og den uroligheten politikerne må hanskes med, avsløres et klarere bilde av den økonomiske sykelen. Arbeidsledigheten i USA faller ennå ikke vesentlig, men antall arbeidstimer, og antallet midlertidige arbeidere øker kraftig. Speditører og rederier bemerker at de nå begynner å få mangel på kapasitet på grunn av økt handel og transport. Den viktigste motoren i verdensøkonomen, Kina, bremser ned, men fra et kunstig høyt nivå og ned til den "normale" kinesiske vekstraten rundt 8 prosent. Statistikk fra de omkringliggende landene bekrefter dette. Samtidig slipper kinesiske myndigheter opp sin egen valuta mot dollar, noe som til slutt vil øke kinesisk forbruk og samtidig bedre den globale ubalansen av gjeld og egenkapital. Det er jo nettopp slik at all gjeld har en motpart.
"I will show you fear in a handfull of dust"
-T.S. Eliot
Med vennlig hilsen
Delphi Fondene
Isolert sett ville alle disse faktorene være mer enn nok til å sende aksjemarkedet ned, også om vi var i en normal syklisk opptur. Men til tross for den kraftige børsoppgangen vi så i 2009, har vi ikke nådd en "normalsituasjon" i verdensøkonomien, og aksjemarkedet priser heller ikke dette inn i dagens kursnivåer. Dette, i tillegg til at estimatene for selskapenes inntjening fremdeles justeres opp indikerer begrenset fallhøyde, til tross for at makrodataene nå skaper uro på kort sikt.
Til en hver tid foreligger det visse strukturelle problemer i verdensøkonomien. Av og til kan dette virke både paradoksalt og altoverskyggende, noe som igjen fører til at investorer synes en syklisk opptur kan virke langt unna. En kraftig børsnedgang lik det vi har sett de siste månedene er ikke noe nytt. I de femten foregående årene før 2008 opplevd to vi to store børsnedganger, samt flere svake perioder. Et tilbakevendende trekk i tiden etter en periode med svak børsutvikling er å fokusere på strukturelle problemer og ha en stor skepsis til den sykliske utviklingen. For eksempel ble et sterkt aksjemarked i 1993 etterfulgt av en periode med sidelengs handel, der vi blant annet hadde den meksikanske valutakrisen. Etter krisen i 2001-2002 så vi også en god utvikling i aksjemarkedet, for deretter å bli svakere gjennom krisen vi så i Tyrkia. Problemene ble også da oppfattet til å være store. Likheten med den situasjon vi er i dag er slående, der vi undervurder kraften i den underliggende økonomiske sykelen, og mistilliten til hele det kapitalistiske systemet er stor.
Ser vi forbi volatiliteten og den uroligheten politikerne må hanskes med, avsløres et klarere bilde av den økonomiske sykelen. Arbeidsledigheten i USA faller ennå ikke vesentlig, men antall arbeidstimer, og antallet midlertidige arbeidere øker kraftig. Speditører og rederier bemerker at de nå begynner å få mangel på kapasitet på grunn av økt handel og transport. Den viktigste motoren i verdensøkonomen, Kina, bremser ned, men fra et kunstig høyt nivå og ned til den "normale" kinesiske vekstraten rundt 8 prosent. Statistikk fra de omkringliggende landene bekrefter dette. Samtidig slipper kinesiske myndigheter opp sin egen valuta mot dollar, noe som til slutt vil øke kinesisk forbruk og samtidig bedre den globale ubalansen av gjeld og egenkapital. Det er jo nettopp slik at all gjeld har en motpart.
"I will show you fear in a handfull of dust"
-T.S. Eliot
God rådgivning
Hvis du vil vite mer om fondene våre eller har noen spørsmål omkring din fondssparing, ber vi deg ta kontakt med vårt kundesenter på telefon 22 31 21 65. Du kan også sende en e-post til fond@delphi.no.Med vennlig hilsen
Delphi Fondene
Copyright Delphi Fondene • Informasjon om behandling av personopplysninger og cookies
