Inflasjonsfrykten tilbake

I finansmarkedene er igjen fokuset tilbake til frykten for høy inflasjon og innstramning i pengepolitikken. Dette til tross for manglende utsikter til fredsforhandlinger for krigen i Ukraina.

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 hele 8,7 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned mer moderate 0,6 prosent målt i EUR. Nordiske VINX falt 0,6 prosent målt i NOK. Her hjemme endte Oslo Børs ned 1,7 prosent (OSEBX).

Dobbel renteheving

Den høye inflasjonen er høyt på agendaen blant verdens sentralbanker, som en etter en har gjort en helomvending når det gjelder pengepolitikk. Den svenske Riksbanken er blant disse, som  i april noe overraskende, og langt tidligere enn varslet hevet renten med 25basispunkter. I USA har frykten for at inflasjonsoppgangen skal spinne ut av kontroll fått den amerikanske sentralbanken (FED) til å ty til en dobbel renteheving. Markedet priser at FED skal heve videre med doble rentehevinger på hvert av de tre neste rentemøtene. I tillegg prises det inn rentehevinger på hver av de gjenstående rentemøtene i 2022. Oppfylles markedsspådommene, vil dette bli den raskeste rentenormaliseringen i moderne tid.

Utflating i inflasjonen?

For et år siden lovet FED at inflasjonen var forbigående. Likevel har den fortsatt å stige, og nådde i april en foreløpig topp med en årsvekst på 8,5 prosent. Fremover er det mye som tyder på at årsveksten omsider flater ut. Baseeffektene fra den kraftige stigningen i energipriser og pandemirelaterte friksjoner i forsyningskjedene, vil gjøre det vanskelig for inflasjonen å stige videre i samme takt. Hvor raskt den kommer ned beror på en rekke andre faktorer, hvorav arbeidsmarkedet og lønnveksten er en viktige. Det som vil ha store implikasjoner er om vi på slutten av året vil se en inflasjonsvekst på mellom 5 og 6 prosent i USA, eller om den havner ned mot 3 eller 4 prosent.

Kinesiske nedstengninger

Kinesisk nulltoleranse for COVID har medført at store deler av økonomien har blitt stengt ned. Blant annet bidrar nedstengningen av området rundt Shanghai, til at flyten ut fra en verdens viktigste havneområder har stoppet opp. Det er fare for at dette vil forverre det globale inflasjonspresset ytterligere, med nye flaskehalser og lengre ventetid. Et lyspunkt virker å være at situasjonen i Shanghai er i ferd med å forbedres, men nye utbrudd kan ikke utelukkes. For å minske nedsiderisikoen i kinesisk økonomi, virker myndighetene å være klare til å stimulere økonomien igjen.

Veien videre …

Den høye inflasjonen, pengepolitiskinnstramning, samt krigen i Ukraina er noen av faktorene som har gitt utslag i høy volatilitet på børsene den seneste tiden Samtidig byr aksjer på inflasjonsbeskyttelse, og selskapsinntjeningen har vist seg fortsatt å være robust. Det taler for aksjer, samtidig som også realavkastningen i obligasjonsmarkedet fremstår fortsatt som lav, til tross for seneste tids renteøkninger.