Ser oppside på Oslo Børs

Håkon H. Sætre, forvalter av Delphi Norge, ser flere grunner til at man bør vurdere å øke innsatsen på Oslo Børs. Samtidig slår han et slag for aktiv forvaltning.

Delphi-Saetre-3-thumb

Delphi Norge kan vise til en oppgang på 13,4 prosent så langt i år, og en meravkastning utover fondets referanseindeks på hele 11,2 prosentpoeng (tall per 31. oktober). Sætre er fortsatt positiv til Oslo Børs.

Aller først, hvorfor norske aksjer nå?

– I flere år har det vært riktig å være investert i utenlandsk valuta, men trenden i norske kroner har snudd sammen med oljeprisen, og norsk økonomi er trolig i bedring. Samtidig handler store deler av Oslo Børs nær en syklisk bunn, sammenliknet med mer modne trender i utlandet. Summen av disse forholdene gir grunnlag for å tro at Oslo Børs står ovenfor en bedre periode.

Oppleves ikke prisingen som høy?

– Markedet kan sies å være høyt priset i forhold til historisk snitt, spesielt på inntjening. Mye av dette skyldes at flere selskaper handles på høye inntjeningsmultipler, spesielt innenfor energi, fordi markedet forventer økt inntjening i årene fremover. Samtidig er vi inne i en periode med ekstremt lave renter, noe som gjør at historisk aksjeprising kanskje ikke er en like relevant målestokk i dag som tidligere. En "normalisering" av rentenivået ser ut til å være langt unna. Det store spørsmålet, og trolig den største risikofaktoren, er hvordan verdensøkonomien vil reagere på lave renter over tid. Den enorme oppmerksomheten rundt den amerikanske sentralbankens planer om å øke renten viser hvor vanskelig dette er.

– Som vanlig er det lokale forskjeller. Siden finanskrisen har det gått stadig mer penger inn i indeksfond, noe som har løftet indekstunge selskaper. Tilbake står en rekke små og mellomstore selskaper som er mindre representert i indekser, og som skaper muligheter for mellomstore fond, som Delphi Norge.

Hvor viktig er oljeprisen?

– Oljeprisen er viktig, både fordi den har direkte innvirkning på den viktigste sektoren på børsen, men også som sentimentsindikator for Oslo Børs. I tillegg påvirker oljeprisen norsk økonomi som helhet, og ikke minst korrelerer kronekursen i høy grad med oljeprisen. Når det er sagt, ser vi på samme måte som under finanskrisen at norsk økonomi er robust. Oljeprisfallet ser foreløpig ut til å gi noe mindre effekter enn fryktet, blant annet fordi svekket kronekurs har gjort norsk eksport mer konkurransedyktig, men også fordi Norge har statsfinanser som gir et unikt handlingsrom. Andelen ansatte i offentlig sektor er også relativt høy i Norge, og vi har gode velferdsordninger som gir stabile bidrag til grupper utenfor arbeidslivet. Dette fører til at norsk konsum er mindre konjunkturavhengig enn de fleste andre land.

– Kronestyrkelsen vi har sett i år har vært drevet av oljeprisoppgang og utsikter til bedring for norsk økonomi. Som et resultat av dette er rentebanen hevet, noe som har styrket kronen ytterligere. Uten store tilbakefall i oljeprisen kan bunnen være bak oss i norsk økonomi. Det kan bidra til ytterligere kronestyrkelse.

Hvilke sektorer stikker seg ut spesielt?

– Vi er fortsatt positive til lakseoppdrett. Bransjeutfordringer i form av sykdom, økte kostnader og en sterkere krone er alle reelle, men også godt kjente. Den andre siden av vektskålen, som vi fortsatt mener veier tyngst, er rekordhøye priser og begrenset tilbudsvekst de nærmeste årene. Vi har vektet oss noe ned i sektoren det siste halve året, mest fordi vi var bekymret for hvordan etterspørselssiden ville reagere på rekordhøye priser. Foreløpig ser våre bekymringer ut til å være ubegrunnet.

– Ellers liker vi også en del konsumaksjer på Oslo Børs. Bransjen har jobbet knallhardt for å opprettholde marginene i en periode hvor kronekursen har svekket seg. Nå ser det ut til at motvinden fra kronen har snudd, noe som vil gi positive effekter litt frem i tid. Det er også lite som tyder på noen kjøpestopp i den norske befolkningen.

– Vi har også en høyere andel finans enn på lenge, innenfor ulike banker, eiendomsselskaper og selskaper som driver inkassovirksomhet i Europa.

Hvordan er fondet investert innenfor olje og oljeservice?

– Vi startet året med svært lav oljeeksponering, men har økt på utover året, foreløpig mest innenfor oljeprodusenter som Aker BP og Statoil, men også mer selektivt innenfor oljeservice. I løpet av 2016 har det blitt tydeligere at kostnadene kommer enda raskere ned enn markedet så for seg, noe som har vært til fordel for oljeprodusentene. En kraftig kostnadsdeflasjon i industrien kan også føre til at aktiviteten faller noe mindre enn budsjettene skulle tilsi.

Hva med shipping?

– Vi solgte så godt som all shippingeksponering ved inngangen til 2016. Shipping er en lukrativ sektor i perioder, men minst like viktig å holde seg unna i andre perioder. Vi hadde knapt noe shipping i perioden etter finanskrisen og frem til 2014, og vi føler heller ikke noe hastverk med å gå inn i sektoren igjen. Tørrbulk kan overraske positivt hvis aktiviteten i Kina holder seg sterk, noe som kan by på muligheter.

Andre temaer du vil trekke frem avslutningsvis?

– Det har vært mange diskusjoner rundt aktiv og passiv forvaltning. Ikke bare i forhold til avkastning, men også i forhold til å finne de rette forvalterne. I Delphi Fondene er vi naturlig nok sterke tilhengere av aktiv forvaltning, og mener å ha dekning for å si at vi er blant de som har lykkes over tid. Og hvis vi tenker på uttrykket "over tid", for eksempel knyttet til sparing til pensjon, er det faktisk slik at 100 000 kroner plassert i Delphi Norge ved oppstart i 1994, ville ha vokst til nesten 1,6 millioner etter kostnader ved utgangen av oktober i år. Med et indeksfond som hadde fulgt fondets referanseindeks i perioden, ville man endt opp med 700 000 før kostnader.

Her kan du lese mer om Delphi Norge