Uventet vekst i 2023

2023 har så langt brakt med seg opprevidering av vekstutsiktene. Etter tre måneder med fall, fikk vi i november største oppgang i en enkeltmåned siden 2020.

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 5,6 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 6,7 prosent målt i EUR og den nordiske VINX var hele 7,9 prosent målt i NOK. Her hjemme endte Oslo Børs opp 1,8 prosent (OSEBX).

Positive overraskelser

Til tross for dystre spådommer ved inngangen til 2023, har den globale økonomien vist overraskende styrke. Analytikere forventet en BNP-vekst på beskjedne 0.2% i G7-landene, men nå ser det ut til at vi ender på mellom 1.5-2 prosent. USA har lenge hatt den sterkeste økonomiske utvikling, og demonstrert bemerkelsesverdig motstandsdyktighet mot den hurtige pengepolitiske innstrammingen. Mens mange forutså en resesjon som følge av strammere pengepolitikk, har amerikansk økonomi overrasket alle med en oppgang som var ventet på rundt 0.2 prosent til en faktisk 2.4% BNP-vekst. Selv om denne utviklingen gir grunn til optimisme, kan det ta opp mot to år før man ser den fulle effekten av pengepolitiske innstramninger.

Buffer

Under pandemien førte tvungen sparing til en uventet økonomisk buffer. Dette har holdt forbruket gående lenger enn antatt. I USA ser vi nå tegn til at disse sparepengene er brukt opp, noe som gjør fremtidige vekstutsikter mer usikre. Arbeidsmarkedet har også holdt seg robust, og en teori bak dette er at bedrifter har nølt med å si opp ansatte i frykt for at det skal bli vanskelig å re-ansette nye («labour hoarding»). Nå opplever imidlertid flere bedrifter lavere etterspørsel og økte kostnader, noe som kan føre til en løsere arbeidsmarkedsstruktur. Selv om inflasjonen har sunket, ligger den fortsatt høyt i mange regioner. Dette har ført til spekulasjoner om mulige rentekutt fra Federal Reserve, kjent som «forsikringskutt». Lavere inflasjon kan gi sentralbankene rom for å kutte rentene, men fortsatt holde en innstrammende pengepolitikk.

Rentekutt neste år?

Markedene forventer neste år fem rentekutt fra den amerikanske sentralbanken (FED), med første kutt fra mai. Det er uvisst om kuttene som er priset er ment som forsikringskutt eller resesjonskutt. Konsensus venter ikke resesjon i 2024, så det er grunn til å tro at kuttene er ment som forsikringskutt hvor FED prøver å initere en såkalt myk landing. Diskusjonen om man kan oppnå en myk landing er ikke ny, og historisk er det få eksempler på at man har lykkes å svekke arbeidsmarkedet uten at arbeidsledigheten har økt vesentlig. For aksjemarkedene vil et lavere rentenivå kombinert med en myk landing være et gunstig scenario, mens det ved en hard landing vil være nedside grunnet lavere selskapsinntjening.

Veien videre

Med amerikanske 10-årige statsrenter ned om lag 0,7 prosent fra toppen til månedslutt i november, har dette gitt et pusterom for aksjemarkedene. Globale aksjer målt ved MSCI World i lokal valuta steg med hele 8 prosent i november etter tre måneder på rad med fall. Dette var største oppgang for en enkeltmåned siden 2020. Gitt at vekstutsiktene holder seg oppe, virker aksjer som et fortsatt godt alternativ til langsiktig sparing.