Oljeprisen i Hormuzstredets grep
En måned etter angrepet på Iran forblir oljeprisen på forhøyede nivåer rundt 110 dollar fatet, med intra-måned topper på 120 dollar. Det er den høyeste noteringen siden 2022, og svingningene er uvanlig store. Hormuzstredet, der rundt en fjerdedel av verdens oljeeksport normalt passerer, var en periode i praksis stengt for skipstrafikk. Stredet har gradvis åpnet noe, men på Irans premisser og med avgifter som bremser den frie flyten. Forhandlingssignalene fra både Washington og Teheran har vært motstridende, og gjentatte frister har blitt gitt og utsatt. Et regimeskifte i Iran fremstår stadig mindre sannsynlig. Den store usikkerheten er nå ikke om konflikten vil eskalere ytterligere, men hvor lang tid det tar før en avtale eller våpenhvile kan falle på plass.
Stagflasjonens skygge over verdensøkonomien
De vedvarende høye energiprisene har satt i gang et klassisk stagflatorisk press på verdensøkonomien; inflasjonen trekkes opp, mens veksten dempes. I USA har gjennomsnittlig drivstoffpris passert fire dollar per gallon for første gang siden 2022, noe som tærer direkte på husholdningenes kjøpekraft. De positive impulsene fra skattelettelser og finanspolitiske pakker dempes dermed av energiregningen, selv om de fortsatt fungerer som en buffer mot et bratt fall i aktiviteten. Historisk har stagflasjon vært negativt for både aksje- og obligasjonsmarkedet, og bildet kompliseres ytterligere av at det amerikanske mellomvalget nærmer seg. Erfaringen tilsier at administrasjonen lytter når markedsuroen blir stor nok. Forventningen er at presset mot en de-eskalering vil tilta etter hvert som de økonomiske konsekvensene blir mer synlige.
Rentemarkedet snur på hælen
Oljeprissjokket har utløst en markant reprising i rentemarkedet. Forventningene om rentekutt fra den amerikanske sentralbanken, som preget markedsbildet bare for noen måneder siden, er nå fullstendig priset bort. I eurosonen er det nå priset inn tre rentehevinger ut året, og tilsvarende bevegelser ses i Storbritannia, Norge og Sverige. Norges Bank har gjort en tydelig helomvending og varsler opptil to hevinger i år, etter å ha oppjustert rentebanen betydelig. Bakgrunnen er at sentralbankene må prioritere troverdigheten til inflasjonsmålet, særlig etter en lang periode med inflasjon over mål. Selv om oljeprisoppgangen er et tilbudssjokk som i læreboken krever en annen respons enn et etterspørselssjokk, gjør den allerede anstrengte inflasjonssituasjonen at sentralbankene har begrenset handlingsrom. Resultatet er et rentebilde som på kort tid har gått fra medvind til motvind for både vekst og markeder.
Veien videre
Til tross for en urolig mars, er det mye som taler for et mer konstruktivt bilde fremover. Historien viser at energisjokk sjelden varer, og forhandlingene mellom partene peker i retning av en gradvis de-eskalering. Finanspolitiske tiltak og skattelettelser gir fortsatt drahjelp til veksten, mens sentralbankene har vist at de tilpasser seg raskt når forholdene krever det. Selskapsinntjeningen har holdt seg godt gjennom uroen, og rapporteringssesongen bekrefter at bedriftene fortsatt leverer. Oslo Børs har gått mot strømmen med ny styrke fra energisektoren, og de underliggende vekstdriverne er intakte. For langsiktige investorer fremstår aksjer dermed fortsatt som et attraktivt alternativ for plassering av kapital.