Hormuzstredet fortsatt under press
To måneder etter angrepet på Iran er Hormuzstredet i praksis fortsatt stengt for normal skipstrafikk. En våpenhvile kom på plass tidlig i april, men de påfølgende forhandlingene har til nå ikke ført frem. USA har samtidig opprettet en blokade utenfor stredet, som både skal legge press på iransk økonomi og stanse skip som forsøker å passere på Irans premisser. Oljeprisen har gjennom måneden beveget seg mellom 90 og 120 dollar fatet, og endte i øvre del av intervallet. Det meldes om rasjonering og synkende lagre av blant annet flybensin og gass i deler av verden. Forblir stredet stengt gjennom mai, kan lagrene gå mot tomt og oljeprisen få et nytt løft. Vekstanslagene er allerede justert ned og inflasjonsforventningene oppjustert, og resesjonsrisikoen vil trolig stige videre dersom konflikten drar ut i tid.
Diplomatiet får større plass
Selv om Iran og USA fortsatt står langt fra hverandre, pågår det reelle samtaler mellom partene. Det forestående toppmøtet mellom Xi og Trump i Kina 14.–15. mai kan bli avgjørende, både for konflikten og for åpningen av Hormuzstredet. Kina antas å ha spilt en sentral rolle i å presse Iran til våpenhvilen og til å løsne grepet om skipstrafikken. Som nettoimportør av olje har landet ingen interesse av at verdensøkonomien rammes hardt, selv om strategiske olje- og kullager kan dekke behovet i tre til seks måneder. Handel og toll vil trolig også prege agendaen under toppmøtet. Etter at sjeldne jordarter ble tatt i bruk som pressmiddel fra kinesisk side, gjenstår det i realiteten kun en «våpenhvile» også i handelskrigen mellom stormaktene.
Børsrekord og AI tilbake i førersetet
Det globale aksjemarkedet nådde nye alltime-high-nivåer i april etter en av de største månedlige oppgangene i nyere tid. Ved siden av våpenhvilen og forhandlingsoptimismen har resultatsesongen i USA fått en sterk start. Energisektoren har ledet an så langt i år, men teknologi tok seg kraftig opp igjen i april – og det til tross for at rentene har holdt seg høye som følge av energiprisene. Inntjeningen har vært bedre enn ventet, og de omfattende investeringene i kunstig intelligens viser nå tegn til å bære frukter. Spørsmålet videre er om en forlenget energikrise kan dempe selskapenes investeringsvilje. Et tydeligere svar på dette får vi neppe før i neste kvartal.
Veien videre
Hormuzstredet er fortsatt stengt og resesjonsrisikoen har økt, men aksjemarkedene har normalisert seg, og det forestående toppmøtet mellom Xi og Trump i Kina kan bli avgjørende både for konflikten og for handelsspørsmålene – Kina har som nettoimportør av olje en tydelig egeninteresse av en løsning. Resultatsesongen i USA leverer bedre enn ventet, AI-investeringene begynner å kaste av seg, og kredittspreadene har trukket tydelig inn igjen i takt med fornyet risikoappetitt. Med selskaper som leverer og tydelige diplomatiske bevegelser fremstår aksjer for investorer med lang horisont fortsatt som et attraktivt alternativ for plassering av kapital.