Denne teksten sto på trykk som gjestekommentar i Finansavisen mandag .26. juli 2026.
Investeringene i datasentre er en av de største capex-syklusene noensinne og kan sammenlignes med utbyggingen av jernbanen i USA. Det er et populært tema i finanspressen, med mange sammenligninger med dotcom-perioden, og målet her er å ta en nøytral statussjekk på hvordan vi ligger an.
Som proxy for datasenterinvesteringer bruker vi capex-budsjettene til «Magnificent Seven». I 2021, 2022 og 2023 lå investeringene i gjennomsnitt i underkant av 170 milliarder dollar. «ChatGPT-øyeblikket» førte til at investeringene spratt opp til 250 milliarder dollar i 2024, og videre til 360 milliarder dollar i 2025. I 2026 har boomen virkelig fått fart. Før oppdaterte tall fra rapporteringssesongen anslås det over 700 milliarder dollar i investeringer fra disse selskapene – over 2 prosent av amerikansk BNP. I tillegg kommer aktører som Oracle og såkalte «neoclouds».
Slike investeringsboomer ender som regel med at det bygges for mye, men data fra Semianalysis og Silicon Data om utleie av GPU-er viser at nyeste Blackwell-generasjon er utsolgt og leieprisene høye. For et år siden lyktes man i 80 til 90 prosent av forsøkene på å leie Nvidias beste brikker i spotmarkedet, mens man i dag i snitt kun lykkes i 10 prosent av gangene. For B200 har tilgjengeligheten vært tilnærmet null siden mars. Fullt hus.
Kjente shortselgere som Jim Chanos og Michael Burry mener avskrivningstiden på seks år er for lang fordi Nvidias innovasjonstempo gjør brikkene foreldet raskere. Spotmarkedet viser et annet bilde: Seks år gamle A100-brikker leies fortsatt ut med bare 40 prosent hitrate til gode priser på ferdig nedskrevet maskinvare. Alt tyder på at det trengs mer kapasitet for å møte token-etterspørselen.
Ser vi på den inkrementelle økningen på 315 milliarder dollar i investeringer i år, fordeler den seg grovt sett på reell kapasitet og kostnadsinflasjon:
Rundt 190–205 milliarder dollar (60–65 prosent) går til reell kapasitet og kapabilitet — flere anlegg, økt gigawatt-kapasitet, høyere rack-tetthet, væskekjøling og mer HBM-minne. Resten, om lag 110–125 milliarder dollar (35–40 prosent), er kostnadsinflasjon. Dette gjelder nesten utelukkende minne, der DRAM-prisene er opp over 170 prosent på ett år, i tillegg til premie på kraftutstyr, toll og byggekostnader. Årets samlede investeringer virker å tilsvare rundt 100 terawattimer (til sammenligning er kraftforbruket i hele Norge rundt 135 TWh!) med kapasitet, noe som oversetter til 2–3,5 * 10^17 tokens i året, noe som betyr mange tusen interaksjoner per person globalt i året.
For å vurdere risikobildet er det avgjørende å skille mellom infrastrukturleverandørene og utbyggerne.
Dersom dagens flaskehalser innen minnekapasitet, kraftkomponenter og GPU-tilgang oppheves, rammer det først og fremst infrastrukturleverandørene (som Nvidia, minneprodusenter og optikkselskaper). Deres nåværende marginer og spotpriser drives av knapphet, og økt tilgang vil presse marginene tilbake mot historiske snitt. For hyperscalerne (Microsoft, Alphabet, Meta og Amazon) har en slik utvikling motsatt effekt: Lavere enhetskostnader på maskinvare gjør at de får mer reell regnekraft per investerte dollar.
Kjernespørsmålet for aksjemarkedet er derfor hvilken kapitalavkastning utbyggerne kan forvente over tid. Renset for inflasjon representerer årets capex-vekst nærmere 200 milliarder dollar i ren kapasitetsøkning. For at hyperscalerne skal oppnå tilfredsstillende avkastning, holder det ikke med dagens bruksmønstre som manuell tekstgenerering. Regnestykket forutsetter et skifte over mot «Agentic AI» — programvare der autonome agenter utfører kontinuerlige oppgaver i bakgrunnen for bedrifter og brukere, og genererer store volumer med tokens døgnet rundt.
Kort oppsummert viser utleiedata at tilgjengelig kapasitet utnyttes fullt ut på kort sikt. Fremover ligger det an til at kaken må fordeles på nytt mellom infrastrukturspillerne, som har stukket av med stort sett hele gevinsten til nå, og hyperscalerne. Det oppstår dermed en spennende drakamp i aksjemarkedet fremover, der det raske frembruddet av «Agentic AI» står igjen som det klareste argumentet for at den enorme kapasitetsøkningen faktisk vil bli spist opp.