For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 1,0 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 2,7 prosent målt i EUR, nordiske VINX steg 3,3 prosent målt i NOK. Her hjemme falt Oslo Børs med 4,7 prosent (OSEBX).
Oljeprisen mot pre-krigsnivåer
Mot slutten av juni falt Brent-oljen tilbake mot 70 dollar fatet, nivåene fra før Iran-krigen brøt ut og Hormuzstredet ble stengt, etter å ha vært oppe i 120 dollar da frykten var på sitt største. Trafikken gjennom stredet er ennå ikke normalisert, og noen fredsavtale er heller ikke undertegnet, selv om det har pågått forhandlinger om en intensjonsavtale med stadige avbrudd. Finansmarkedene lever likevel i troen på at en avtale kommer på plass og at stredet åpnes. I USA har bensinprisen falt under fire dollar per gallon fra en topp på 4,5, og vil trolig falle videre. Ettersom bensinforbruket er høyest mellom mai og august, den såkalte «driving season», gir lavere priser amerikanske husholdninger mer kjøpekraft enn fryktet for få måneder siden. Med oljeprisfallet har også Trumps sjanser i høstens mellomvalg økt noe.
Rentehevinger fra sentralbankene
Selv om oljeprisen har falt, har ikke det stoppet sentralbankene fra å heve rentene. Inflasjonsutsiktene steg gjennom andre kvartal, og den europeiske sentralbanken hevet renten i juni for første gang siden 2023, med ytterligere en heving priset inn ut året. Også den amerikanske sentralbanken signaliserte mulige hevinger fremover ved å løfte sine renteforventninger. Den nyutnevnte Fed-sjefen Kevin Warsh avsto fra å angi eget rentesyn, ettersom han er kritisk til fremoverskuende veiledning. Det betyr likevel ikke at han følger Trumps ønske om lavere renter, tvert imot var budskapet om prisstabilitet så tydelig at markedet tolket det som haukete. Markedet priser nå inn en renteheving mot slutten av oktober og muligheten for enda en de neste tolv månedene.
Sterkt halvår og børsnoteringer i kø
Aksjemarkedene har foreløpig tatt lett på utsiktene til høyere renter, som historisk demper vekst og inntjeningsforventninger. Lange renter har steget mindre enn korte, blant annet fordi markedet oppfatter oljepriseffekten på inflasjonen som forbigående. Globale aksjer la dermed bak seg et sterkt første halvår, preget av nedstengningen av Hormuzstredet, kraftige oljeprissvingninger og fornyet AI-optimisme, der energi- og teknologisektoren gjorde det klart best. Fremvoksende markeder ledet an, med Sør-Korea og Taiwan i front drevet av AI, mens Kina og India bidro negativt, en konsentrasjon som gjør at fremvoksende markeder fremstår som mindre diversifiserende enn før. Investeringsviljen ble understreket av en vellykket børsnotering av SpaceX i juni, tidenes største, som hentet inn nesten tre ganger så mye kapital som forrige rekord og gjorde Elon Musk til verdens rikeste igjen. Senere i år ventes også Anthropic, selskapet bak Claude, å bli børsnotert.
Veien videre
Hormuzstredet er ennå ikke fullt normalisert og sentralbankene har lagt om til rentehevinger, men oljeprisen har allerede falt tilbake mot nivåene fra før Iran-krigen, og markedet priser inn en fredsavtale og full åpning av stredet. Lavere olje- og bensinpriser gir amerikanske husholdninger mer kjøpekraft inn i «driving season» enn fryktet, og siden oljepriseffekten på inflasjonen oppfattes som forbigående, har lange renter steget lite. Et sterkt første halvår drevet av energi, teknologi og bred AI-optimisme, samt rekordnoteringen av SpaceX, viser at investeringsviljen og verdiskapingen fortsetter for fullt. For investorer med lang horisont fremstår aksjer dermed fortsatt som et attraktivt alternativ for plassering av kapital.