Når politikken møter pengepolitikken

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 3,64 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 1,54 prosent målt i EUR, nordiske VINX falt 0,10 prosent målt i NOK. Her hjemme falt Oslo Børs med 0,12 prosent (OSEBX).

Rentekutt og økt usikkerhet i USA

Den amerikanske sentralbanken (FED) kuttet renten for første gang siden desember i fjor. Markedet venter nå ytterligere fire kutt de neste tolv månedene, drevet av tegn til et svakere arbeidsmarked. Selv om vekstforventningene ble oppjustert, peker økende arbeidsledighet og lavere sysselsettingsvekst mot et mer sårbart arbeidsmarked. FED står dermed overfor en krevende balansegang mellom støtte til vekst og risiko for vedvarende inflasjon. Samtidig viser inflasjonsanslagene for 2026 en svak oppjustering, noe som tyder på at prispresset ennå ikke er over. Det nye styremedlemmet Stephen Miran skapte oppsikt med ønsket om et dobbeltkutt, noe som forsterker inntrykket av uenighet internt i sentralbanken.

Sentralbankens uavhengighet utfordres

Debatten om FEDs uavhengighet har fått ny aktualitet. Kritikken fra Donald Trump og hans forsøk på å påvirke pengepolitikken har satt søkelys på forholdet mellom politikk og sentralbank. Flere økonomer uttrykker nå bekymring for at presset mot FED kan svekke tilliten til institusjonen. At Trump nylig fjernet lederen for Bureau of Labor Statistics etter svake arbeidsmarkedstall, har heller ikke bidratt til ro. Selv om dette i første omgang er en halerisiko, kan vedvarende politisk innblanding skape usikkerhet om pengepolitikkens retning og troverdighet. Tilliten til sentralbankens uavhengighet vil derfor være avgjørende for å bevare stabilitet i finansmarkedene.

Politisk stillstand og «shutdown»

Ved månedsskiftet ble deler av statsapparatet i USA stengt ned etter manglende budsjettvedtak. En slik «shutdown» rammer i første omgang ikke-kritiske tjenester, men får også følger for publisering av viktige makrotall som arbeidsmarkedsstatistikken. Selv om økonomiske konsekvenser trolig blir midlertidige, bidrar hendelsen til økt usikkerhet og kortsiktig volatilitet. Det er første gang på seks år at en slik nedstengning finner sted, og forrige gang varte den over en måned. Tidligere nedstenginger av statsapparatet i USA har ikke gjort aksjemarkedet nevneverdig bekymret.

Veien videre

Markedsstemningen er fortsatt konstruktiv, med brede oppganger i både utviklede og fremvoksende økonomier. Rentekuttet fra Fed har bidratt til økt risikovilje, men også til spørsmål om pengepolitikkens langsiktige bærekraft. Samtidig holder geopolitiske spenninger og økt politisk støy i USA nervøsiteten oppe. I Norden har sentralbankene overrasket med nye kutt, men signaliserer nå en mer avventende linje. Fortsatt sterk selskapsinntjening og inflasjonsbeskyttende egenskaper taler for aksjer som en fortsatt attraktiv aktivaklasse.