AI-uro snudde rentene
Bekymringer rundt avkastningen på og finansieringen av AI-investeringene sendte teknologiaksjene ... Les saken nå
The content on this page is marketing communication
Verden trenger mer kobber, men nye gruver tar tid. Det kan gi medvind for både gruveselskaper og utstyrsleverandører, skriver Erik Berg-Johnsen.
Denne teksten sto på trykk som gjestekommentar i Finansavisen mandag 8. november 2026.
Som forvalter kreves en egen evne til å påstå hvor eksepsjonell den «siste tiden» har vært. Det høres kult ut og gir inntrykk av at vi sjonglerer mye på én gang, men sannheten er nok at vi, som alle andre, har en tendens til å tillegge nylige hendelser uforholdsmessig stor betydning. Med fare for å gå i samme fella må det likevel være lov å si at det ikke har stått stille på nyhetsfronten i det siste heller.
Fra tid til annen kan det derfor være til hjelp å minne seg på legendariske Benjamin Grahams postulat: markedet er en stemmemaskin på kort sikt og en balansevekt på lang sikt. En aksje er i bunn og grunn en eierandel i et selskaps verdiskaping, og kursen uttrykker hvor mye markedet er villig til å betale for den. Betalingsvilligheten kan variere overraskende mye over tid, men som Graham påpeker, er enkelte gravitasjonskrefter gjeldende.
En del av det trendfølgende rammeverket vi jobber etter i Delphi, er å identifisere megatrender. Vi foretrekker særlig situasjoner der det er god visibilitet for kommende markedsubalanser. Det gir en underliggende medvind for selskapene som er riktig posisjonert.
En slik strukturell ubalanse er trolig i ferd med å utvikle seg i kobbermarkedet.
Etterspørselssiden er bestandig vanskelig å estimere. I dette tilfellet er elektrifisering, utbygging av strømnett, utbredelse av elbiler og til dels datasentre noen av driverne. Tilbudssiden er derimot enklere å si noe fornuftig om, og vi fokuserer derfor hovedsakelig på denne i analysen. Selv med edruelige antakelser om etterspørselsveksten virker det sannsynlig at marked fremover blir strammere.
En av de viktigste utfordringene er fallende malmkvalitet. Mange av de rikeste og lettest tilgjengelige forekomstene er allerede utviklet. Den samme dynamikken gjelder også innenfor den enkelte gruve, med fallende kobberinnhold over tid uten investeringer i videreutvikling.
Når malmkvaliteten faller, må mer stein brytes, fraktes, knuses og prosesseres for å produsere samme mengde kobber. Det gir høyere energi- og kapitalkostnader, med større belastning på maskiner og infrastruktur. Siden tusenårsskiftet har marginalkostnaden anslagsvis økt fra under 2’000 dollar per tonn til over 6’000.
Det betyr ikke nødvendigvis at kobberprisene må stige umiddelbart, men over tid må markedet prises slik at eksisterende kapasitet holdes i drift og nye investeringer kan forsvares økonomisk.
Samtidig reagerer tilbudet tregt på høyere priser. Fra identifisering av metallforekomster til produksjon kan et nytt gruveprosjekt ta 15 til 20 år i dag. Nye prosjekter er dessuten svært kostbare. Mye av det mest tilgjengelige potensialet for dagbrudd er allerede utviklet, mens underjordiske prosjekter gjerne er mer komplekse og kapitalkrevende.
Kort oppsummert vil verden trolig trenge betydelig mer kobber de neste to tiårene, samtidig som få nye prosjekter er under utvikling. For å utløse nye investeringer kreves en kobberpris godt over dagens nivåer rundt 14’000 dollar per tonn.
Den mest direkte aksjeeksponeringen får man blant gruveselskapene. Det er stor operasjonell risiko, så her vil man eie selskaper med god historikk, en lav plassering på kostnadskurven, og gjerne kapasitetsvekst i nær fremtid.
I Delphi Nordic eier vi Lundin Mining. De krysser etter vårt syn av alle boksene, og har gjennom Vicuña-distriktet i Argentina eksponering mot det som kan bli en av verdens viktigste nye kobberregioner med forventet produksjonsstart i 2030.
En annen inngang er leverandørene til gruveindustrien. I Norden finnes globale markedsledere i flere ledd, som Sandvik og Epiroc innen gruveutstyr, og Metso og FLSMidth innen knusing og prosessering. Mer prosessering øker behovet for maskiner, slite- og reservedeler og vedlikehold. Servicevirksomhetene har for øvrig høye marginer relativt til nysalg, og utviklingen bidrar slik med lønnsom vekst også for disse aktørene.
Felles for slike megatrender er at det er mange bevegelige deler, og utviklingen går på ingen måte i en rett linje. Hvordan selskapene leverer operasjonelt er det viktigste for oss som investorer, men i fordelaktig markeder blir det lettere å over tid legge til på vektskålen.
Bekymringer rundt avkastningen på og finansieringen av AI-investeringene sendte teknologiaksjene ... Les saken nå
Rentene på lange statsobligasjoner steg videre både i USA og i eurosonen, og preget nyhetsbildet i ...
En haukete sentralbanksjef var medvirkende til at lange amerikanske renter steg til sitt høyeste ...
Den amerikanske finansministeren Scott Bessent er igjen i markedets søkelys. Bakteppet er velkjent: ...
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn i fondets nøkkelinformasjon og prospekt som inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.