Krig, toll og teknologiskifte

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 2,7 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 1,9 prosent målt i EUR, nordiske VINX falt 5,2 prosent målt i NOK. Her hjemme steg Oslo Børs med 8,2 prosent (OSEBX).

Oljepris i geopolitikkens grep

Angrepet på Iran i begynnelsen av mars markerte et dramatisk skifte i det geopolitiske risikobildet. Irans øverste leder ble drept, og gjengjeldelsesangrep mot amerikanske militærbaser og Israel fulgte raskt. Trusselen om å stenge Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens oljeeksport passerer, sendte oljeprisen opp fra rundt 70 til nærmere 85 dollar fatet. Siden årsskiftet har oljeprisen dermed steget nesten 40 prosent, og gassprisene har fulgt etter. Den kraftige prisoppgangen trekker vekstutsiktene ned og inflasjonsforventningene opp, og jo lenger konflikten varer, desto større blir de realøkonomiske konsekvensene. Aksjemarkedene reagerte med bred nedgang, mens renter og dollar steg på usikkerheten. Markedet står nå i et spenningsfelt mellom håp om en kortvarig konflikt og frykt for en langvarig energikrise.

Tollkamp i nye juridiske farvann

Den amerikanske høyesteretten slo i februar fast at flere av tollsatsene innført under kriseloven IEEPA er ulovlige, og påla tilbakebetaling. Avgjørelsen var et tydelig nederlag for administrasjonens handelspolitikk og viste at institusjonelle kontrollmekanismer fortsatt fungerer. Svaret kom likevel raskt: nye tollsatser på 10 prosent ble innført under en annen hjemmel, med en tidsbegrensning på 150 dager før Kongressen må ta stilling. Usikkerheten rundt varigheten og omfanget av toll er dermed ikke borte, men har fått en ny karakter. Den effektive tollraten kan bli noe lavere enn tidligere, men ytterligere juridiske og politiske dragkamper er ventet. For markedene betyr dette at toll fortsatt er en vedvarende kilde til støy og uforutsigbarhet, selv om risikoen for en brå eskalering fremstår noe lavere.

AI-boomen får en skarpere kant

Lanseringen av nye AI-produkter i februar, Claude, satte fart i en ny fase av teknologiskiftet. Denne gangen var det ikke bare infrastrukturaktørene som beveget seg, men også programvare- og tjenesteselskapene som ble rammet av økt konkurranse og disrupsjon. Flere etablerte selskaper opplevde kursfall da markedet begynte å prise inn risikoen for at tjenester kan bli billigere eller overflødige. Det er den andre siden av den såkalte utbredelsen av AI: mens datasentre, energi og halvledere har nytt godt av investeringsbølgen, blir de negative effektene nå mer synlige i andre deler av verdikjeden. Utviklingen understreker at AI-boomen ikke lenger bare handler om hvem som bygger, men i økende grad om hvem som fortrenges. Markedet vurderer nå mer nyansert hvilke sektorer og selskaper som vil stå igjen som vinnere når teknologien modnes.

Veien videre

Selv om februar har brakt med seg betydelig uro, er det gode grunner til å se konstruktivt på veien videre. Rapporteringssesongen har levert solide resultater, og flere markeder viste sterk utvikling inn i uroen – et tegn på at den underliggende økonomiske helsen er god. Historisk har geopolitiske sjokk av denne typen hatt kortvarig effekt på markedene, og mye tyder på at konflikten i Midtøsten kan bli mer avgrenset enn fryktet. Samtidig har høyesterettsavgjørelsen om toll vist at institusjonelle rammer fortsatt fungerer, noe som gir økt forutsigbarhet over tid. Sentralbankene har vist evne og vilje til å tilpasse pengepolitikken når det trengs, og det gir et viktig sikkerhetsnett for veksten. AI-revolusjonen fortsetter å skape store verdier på tvers av sektorer, og den bredere spredningen av teknologien åpner for nye investeringsmuligheter. For langsiktige investorer gir perioder med uro ofte attraktive inngangspunkter, og det samlede bildet peker fortsatt i retning av at aksjer forblir et godt valg for verdiskaping over tid.