Fra frihandel til frontlinjer

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 med 0,7 prosent målt i USD, mens europeiske Stoxx 600 endte ned 0,5 prosent målt i EUR. Den nordiske VINX steg derimot 1,4 prosent målt i NOK. Her hjemme falt Oslo Børs ned 1,9 prosent (OSEBX).

Tollpause

April var en måned preget av eskalerende uro i markedene, der «Liberation Day» og de påfølgende tollsatsene fra USA satte stemningen tidlig. Etter kraftige børsfall og økt volatilitet valgte Trump-administrasjonen å innføre en 90 dagers pause for flere av de mest inngripende tiltakene – med unntak av universaltollen på 10 prosent og sektorspesifikke satser på blant annet stål, aluminium og bilindustri. Tollene mot Kina, som raskt ble trappet opp til hele 145 prosent, står fortsatt ved lag. Det kraftige utslaget i VIX-indeksen – til nivåer vi ikke har sett siden pandemien – speiler den økte resesjonsfrykten som fulgte. Selv med midlertidige lettelser og håp om bilaterale handelsavtaler, ser markedet nå ut til å prise inn et høyere, mer vedvarende tollregime som i seg selv virker stagflatorisk.

USA og Kina i frontalangrep

Handelskonflikten mellom USA og Kina gikk inn i en ny fase i april. Det hele toppet seg med en voldsom tolleskalering – fra 34 til 145 prosent på få dager – før USA trakk tilbake planlagte tiltak mot andre handelspartnere. Kina svarte med en toll på 125 prosent på amerikanske varer og varslet mottiltak utover selve tollsatsene, blant annet begrensninger på eksport av strategiske råvarer. Det hele peker mot en strukturert og varig stormaktsrivalisering, der toll kun er ett av flere virkemidler. Trump valgte trolig å holde igjen på frontene mot Europa og Nord-Amerika for å fokusere innsatsen mot Kina.

Dollarfrykt og rentesjokk

En av de mest bemerkelsesverdige utviklingene i april var dollarens plutselige og markante svekkelse. Mens tradisjonelle mønstre tilsier at dollar styrker seg i tider med usikkerhet, gikk utviklingen denne gangen i motsatt retning. Spekulasjoner om at Kina kunne redusere sin beholdning av amerikansk statsgjeld – kombinert med økende tvil rundt USAs finansielle omdømme og Trumps mulige intensjon om å svekke valutaen – førte til bred svekkelse. Samtidig steg amerikanske statsrenter kraftig midt i markedsuroen, i et mønster som brøt med tidligere kriseperioder. Dette kan tolkes som tegn på kapitalflukt, redusert kjøpsvilje fra utlandet, eller rett og slett en revurdering av amerikanske aktiva som trygg havn.

Veien videre …

Tollpausen ga markedene et pusterom, og mesteparten av fallet på børsene ble hentet inn gjennom måneden. Selv om konflikten mellom USA og Kina fortsatt ulmer, har risikoen for en bred global handelskrig avtatt noe. Samtidig er selskapsinntjeningen stort sett robust, og sentralbankene virker klare til å reagere dersom utsiktene svekkes. Etter kraftige svingninger er verdsettelsene blitt mer attraktive, og mange investorer ser nå muligheter snarere enn bare risiko. Geopolitikken vil nok fortsatt prege nyhetsbildet, men med lavere renter og svakere dollar har de finansielle forholdene bedret seg noe. Til tross for en måned preget av volatilitet i aksjemarkedene, ser vi mange spennende trender og selskaper i våre screening-modeller, som vi mener gir gode muligheter fremover.