Gjeldstak i fokus

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 0,4 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 2,3 prosent målt i EUR og den nordiske VINX falt 2,9 prosent målt i NOK. Her hjemme var Oslo Børs  ned 2,2 prosent (OSEBX).

Tung gjeldsbyrde

Slik vi har sett ved tidligere anledninger, slik som i 2011, har det vært usikkerhet rundt heving av gjeldstaket i USA. Man klarte likevel i løpet av mai å oppnå en løsning hvor taket igjen blir hevet. I det korte bildet kunne konsekvensene av fastlåste forhandlinger i verste fall ført til et mislighold av amerikansk statsgjeld. I det lengre bildet er det imidlertid gjeldsoppbygningen man har sett i ulike land problematisk. Eksempelvis har statsgjelden i USA økt fra 80 prosent før pandemien, til rundt 100 prosent i dag. Hvilke konsekvenser en stor gjeldsbyrde kan få så man konturene av under den såkalte europeiske statsgjeldskrisen, hvor til slutt Hellas misholdte gjelden sin. Den gang gjorde den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi sin famøse «whatever it takes»-tale for å forhindre at krisen  spredte seg videre. I lys av den kraftige renteoppgangen kan man likevel se fokuset komme tilbake igjen. 

Motstandsdyktige makrotall

Så langt har husholdninger og bedrifter vist seg motstandsdyktige mot renteoppgangen. Den lave arbeidsledigheten og det sterke arbeidsmarkedet har hjulpet husholdningene til å absorbere deler av renteoppgangen, til tross for den reduserte kjøpekraften som følge av høy inflasjon. Imidlertid virker ofte den pengepolitiske innstrammingen med et etterslep, etter hvert som økte rentekostnader slår ut gjennom for eksempel refinansieringer. Under pandemien holdt varekonsumet seg, mens tjenestesektoren led under nedstengningene. Den seneste tiden har imidlertid varekonsumet normalisert seg, mens man har hatt en innhenting i servicenæringen. Samtidig kan det nå virke som varekonsumet og barometre for industrien igjen er i ferd med å bunne ut etter pandemi-gjenåpningen. I såfall kan sykelen bli ytterligere forlenget, og resesjonen bli videre utsatt. 

Pusterom for industrien

I Europa har gassprisene hatt en betydelig innvirkning på vekstutsiktene. Etter toppen i fjor høst, har det vært en merkbar reduksjon i gasspriser, noe som har gitt europeiske husholdninger og industrier et pusterom. Man ser nå at gassprisene faktisk er tilbake til nivåene man så våren 2021, om lag et år før invasjonen av Ukraina. Fortsetter denne tendensen, vil det være positivt for europeisk økonomi. Lavere energikostnader vil også være med på å dempe inflasjonspresset, og minske sannsynligheten for en lønn- og prisspiral. Selv om baseeffekter er med på å dra inflasjonen ned i Europa og USA, er det fortsatt priset inn to rentehevinger fra den europeiske sentralbanken.

Veien videre

Globale aksjer, målt ved MSCI World i lokal valuta, falt med 0,9 prosent. Grunnet kronesvekkelsen steg imidlertid samme indeks med 4 prosent målt i norske kroner. Optimismen rundt kunstig intelligens bidro til at de store amerikanske teknologiselskapene var blant de aksjene som steg mest. Samtidig gjorde mindre og mer sykliske selskaper det svakere. Fremover vil sannsynligvis ikke resesjonsspøkelset slippe taket ennå, men samtidig kan man se at sykelen forlenges hvis varekonsumet bunner ut. Aksjer byr også på inflasjonsbeskyttelse, som gjør at det i sum fortsatt virker som et godt investeringsalternativ for langsiktig sparing.