Midtøsten-krig, oljesjokk og amerikansk børsfest i juni

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 hele 5,1 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 1,2 prosent målt i EUR og nordiske VINX steg 0,8 prosent målt i NOK. Her hjemme steg Oslo Børs med 3,8 prosent (OSEBX).

Tech-opptur trosset uroen

Geopolitiske konflikter har preget globale aksjemarkeder i juni. Krigen mellom Israel og Iran sendte oljeprisen rett opp, men aksjemarkedene forholdt seg ellers rolig til konflikten. Faktisk endte amerikanske børser, ved Nasdaq og S&P 500, med nye toppnoteringer i lokal valuta. Oppgangen var blant annet drevet av et comeback i de store teknologiselskapene og en foreløpig handelsavtale mellom USA og Kina. Derimot fortsatte den amerikanske dollaren å svekke seg, nå ~12% mot norske kroner i år, hvilket har bidratt til at avkastningen i norske kroner har vært dempet. Tel Avivs børser steg etter luftangrepene mot Iran, et tegn på at investorer tror at en hardere linje overfor Iran kan øke regional sikkerhet. Mot slutten av måneden bombet USA tre Iranske atomanlegg som deeskalerte konflikten – de langsiktige konsekvensene vil vise seg fremover. I Europa satte Russland i gang nye kraftige angrep mot Ukraina, og NATO-møtet i Haag endte med en avtale om betydelig økning i forsvarsinvesteringene, nærmere bestemt 5% av BNP. Selv om president Trump bekreftet amerikansk støtte til de allierte på møtet, vedvarte bekymringene for Ukrainas forsvar som følge av den intense russiske bombingen. Samlet sett har disse usikkerhetsmomentene bidratt til økt volatilitet, og bidro til å sende det europeiske aksjemarkedet moderat ned i juni.

«Mr. Too Late»?

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) holdt sin styringsrente uendret i intervallet 4,25 % til 4,5 %. Bankens såkalte "dot plot" antyder fortsatt at det vil komme to rentekutt i løpet av året. Økte importkostnader grunnet toll på varer inn til USA har ennå ikke gitt tydelig utslag i forbrukerprisene, men dette ventes å endre seg fremover av flere økonomer. Sentralbanken har ført en avventende tilnærming for å ta høyde for eventuelle inflatoriske konsekvenser fra handelskrigen. Fed-sjef Jerome Powell har den siste tiden vært utsatt for kraftig offentlig press fra Trump om å kutte renten raskere, ved kallenavn som «Mr. Too Late». Fed senket samtidig sitt anslag for veksten i amerikansk økonomi i år til 1,4 %, og økte sin prognose for arbeidsledigheten. I Europa falt inflasjonen til 1,9 prosent, som er under ECBs 2,0 prosent inflasjonsmål for første gang siden 2024. Her hjemme i Norge kuttet Norges Bank renten med 0,25 prosent til 4,25 prosent – dette er første rentekutt siden pandemien for fem år siden.

Energi- og råvarer

Energi- og råvaremarkedene var ekstra følsomme for uroen i verden. Oljemarkedet opplevde store svingninger som følge av de Israelske angrepene på Iran. Brent-oljen nådde 81 dollar fatet på det meste – det høyeste på fem måneder. Markedene var bekymret for mulige forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet som ligger mot Iran sin kystlinje og hvor om lag 20 prosent av verdens olje fraktes. Mot slutten av måneden gikk USA til angrep på iranske atomanlegg, noe som bidro til deeskalering og oljeprisen falt tilbake til rundt 65 dollar fatet. Under konflikten oppfordret Trump oljeselskaper til å øke produksjonen ved slagordet «Drill, baby, drill» for å dempe prisøkningen. I starten av måneden ble USA og Kina enige om en foreløpig handelsavtale. USA sin hovedmotivasjon var større tilgang til Kinas sjeldne jordarter, sentralt for elektronikk, forvarsindustri og romfart, hvilket Det hvite hus nå sa var løst. EUs tidligere advarsler om kinesiske eksportkontroller på sjeldne jordarter understreket utfordringer i forsyningskjeden for avansert industri. I energisektoren fikk også atomkraft oppmerksomhet, der blant annet teknologiselskapet Meta inngikk en 20-års kraftavtale med en operatør av atomkraftverk for å sikre fornybar og stabil energi til datasentrene sine.

Veien videre

Vi går sommeren i møte med både optimisme og forsiktighet. Den 90 dager lange pausen i handelskrigen utløper 9. juli. Dette vil bidra til mer forutsigbarhet, men det er knyttet stor spenning til resultatene av forhandlingene som kan skape noe volatilitet. Videre har Trumps «One Big Beautiful Bill», en 900-siders pakke med skattelettelser og utgiftskutt, fått mye oppmerksomhet og kritikk. Den inkluderer blant annet en forlengelse av Trumps skattekutt fra 2017, nye fradrag for tips og overtidsarbeid, og en massiv nedbygging av Medicaid. Trump er ventet å signere denne 4. juli, som vil øke budsjettunderskuddet til USA kraftig. Geopolitiske spenninger i Midtøsten har roet seg, mens krigen i Gaza og Ukraina fortsetter uten tydelige tegn til bedring. Til tross for flere usikkerhetsmomenter har globale aksjemarkeder igjen nådd rekordnivåer. Dette er drevet av solide selskapsresultater, forbedrede inflasjonsutsikter i viktige økonomier, progresjonen i tollforhandlinger og en mer robust amerikansk økonomi enn fryktet. Fremover vil markedene trolig fortsette å balansere mellom optimisme knyttet robuste økonomiske nøkkeltall versus usikkerhet rundt politikk og geopolitikk. Med mindre nye negative overraskelser inntreffer, mener vi forholdene ligger til rette for en videre oppgang.