Ny og høyere rentetopp

Aksjemarkedene globalt falt noe tilbake grunnet sannsynligheten for ny og høyere rentetopp. Det har vist seg som haken ved den økte optimismen og en avtagende resesjonsfrykt.

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 2,4 prosent målt i USD, mens europeiske Stoxx 600 steg 1,9 prosent målt i EUR. Nordiske VINX var opp 4,9 prosent målt i NOK, mens Oslo Børs hadde en oppgang på 3,8 prosent. 

Medaljens bakside

Januar var preget av optimisme rundt økonomiske utsikter, særlig grunnet gjenåpningen i Kina, samt bedre enn ventet utvikling i europeisk økonomi. I februar har global vekst blitt revidert videre opp, støttet av sterke arbeidsmarkedstall og industribarometer for servicesektoren i USA. Medaljens bakside er at dette ikke demper presset på lønnsvekst og inflasjon. Som følge av det, har vi sett markedene nå forventer en ytterligere runde med rentehevinger. I USA prises det nå inn tre videre rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken, noe som har bidratt til å dempe oppgangen i aksjemarkedet. 

Ingen resesjon?

Debatten rundt hvorvidt vi får en «hard landing» eller «myk landing», virker og skiftet mot at konsensus nå heller mot «ingen landing». Resesjonsscenarioet er derfor dyttet videre inn andre halvår, og muligens videre inn i 2024. Faktorene nevnt i avsnittet over støtter fortsatt gode økonomiske forhold. Skulle vi også se at sentiment-indikatorer for industrien (for eksempel ISM-barometeret på industriaktiviteten i USA) bunner ut, vil det forsterke troen på en utsatt resesjon. Samtidig vil det også underbygge sannsynligheten for flere renteøkninger.

Omvendt valutakrig

Den høye inflasjonen i eurosonen har gjort at den europeiske sentralbanken (ECB) har inntatt en spesielt «haukete» holdning. Totalt prises det nå inn 1,5 prosent høyere rente fra ECB i løpet av 2023. Kombinert med at energisituasjonen i Europa har bedret seg, har derfor euroen styrket betydelig fra høstens bunnivåer. Spesielt norske og svenske kroner har svekket seg mot euroen, drevet av den økende rentedifferansen. For å ikke forsterke inflasjonspresset i Norge og Sverige, kan vi dermed se en «omvendt valutakrig» hvor Norges Bank og riksbanken må dekke inn rentegapet for å unngå for høye inflasjons-impulser via valutakanalen. 

Veien videre 

For globale aksjer, målt ved MSCI World i lokal valuta, så vi et fall på nesten to prosent i februar, men oppgangen for året sålangt er fortsatt på 4,6 prosent. Fallet i markedet virker i hovedsak drevet stigende renter. Samtidig holder økonomien seg fortsatt sterk, og resesjon virker skjøvet ut i tid. I sum virker aksjer derfor fortsatt som et godt investeringsalternativ. Oppgangen fra sommeren bunnivåer er også en påminnelse om verdien av langsiktig sparing.