Sentralbankenes dilemma

Frykten for resesjon er stigende som følge av økt inflasjon og stigende renter. Inflasjon har holdt seg høy drevet av et historisk sterkt arbeidsmarked, høye råvarepriser og forsinkelser i globale forsyningskjeder etter pandemien. Kinas Covid-19 håndtering og krigen i Ukraina har ytterligere forsterket problemene på tilbudssiden.

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 8,3 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 8,0 prosent målt i EUR. Nordiske VINX falt 4,2 prosent målt i NOK. Her hjemme var Oslo Børs ned hele 9,1 prosent (OSEBX).

Stram pengepolitikk uten oppbremsing

Global økonomi er fremdeles solid, og arbeidsmarkedene er generelt rekordsterke. Dette er et godt bakteppe for sentralbankene å øke rentene, og dermed kontrollere inflasjon, som flere steder tenderer til å løpe løpsk. At rentene økes fra de historisk lave nivåene vi har hatt over en lengre tid, i en periode med ekstremt offensiv pengepolitikk for å støtte økonomien igjennom en global pandemi, er i og for seg et sunnhetstegn. Utfordringen for sentralbankene er likevel å stramme inn pengepolitikken, og dermed øke rentene, uten å bidra til en full oppbremsing i økonomien og et fall i global etterspørsel. Bremses privat kjøpekraft og konsum i for stor grad opp, og vi også får en svekkelse av arbeidsmarkedene, er en global nedgangskonjunktur, eller resesjon, rett rundt hjørnet. Rentene er nå på vei opp, men andre tegn til resesjon har vi enda ikke sett. Det er dette finansmarkedene nå fokuserer på, og hvordan sentralbankene håndterer utfordringen er retningsgivende for markedene på 6-18 måneders sikt.

Rapporteringssesongen

Finansmarkedene har i stor grad vært preget av makroforhold i 2022, som renter og inflasjon, krigen i Ukraina, råvarepriser og energikrise. Nå nærmer vi oss imidlertid halvårsskiftet, og en ny runde med selskapsrapportering, og med det en oppdatering på hvordan renteoppgang og inflasjon slår ut i aktivitet, inntjening og fremtidsutsikter for børsnoterte selskaper. Hittil har selskaper klart å navigere en rekke utfordringer på en god måte, og inntjeningsforventningene for 2022 ligger fremdeles godt over 2021. Markedet har likevel priset inn både kraftfulle tiltak fra sentralbankene, og noe svakere selskapsutsikter, og prisingen gir med det rom for oppside skulle markedets mange bekymringer vise seg å avta i styrke i etterkant av rapporteringssesongen og videre utover høsten.

Veien videre …

Globale aksjer målt ved MSCI World hadde i juni en nedgang på om lag 7,8%, målt i lokal valuta, og er hittil i år ned 18,3 prosent. Selv om konsumenttilliten har falt markant, burde et sterkt arbeidsmarked motvirke umiddelbar resesjonsrisiko. Dersom vi nå ser at inflasjonen flater ut, og også faller utover i andre halvår, er det grunn for å tro på en vekstpause fremfor en global resesjon. Unngår vi en resesjon fremstår aksjemarkedet igjen attraktivt, og byr på en rekke spennende investeringsmuligheter.