Støttekjøpene reduseres

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 7,0 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 hevet seg 4,7 prosent målt i EUR, mens nordiske VINX klatret 2,3 prosent målt i NOK. Her hjemme steg Oslo Børs 2,5 prosent (OSEBX).

Nedtrapping i gang

Som et ledd i den ekstraordinært støttende pengepolitikken har den amerikanske sentralbanken (FED) hver måned kjøpt verdipapirer for 120 milliarder kroner. Det har pågått i om lag 20 måneder, og vært et ledd i å støtte oppunder en pandemi-rammet økonomi. På seneste rentemøte annonserte FED at vil kutte obligasjonskjøpene med om lag 15 milliarder per måned, noe som innebærer at støttekjøpene vil være over om åtte måneder.

Renteheving på trappene?

I tillegg til støttekjøpene er nullrenter også en del av dagens tilpassede pengepolitikk. Markedene forventer at det vil ta tid før rentene settes opp, og priser nå at første renteheving i USA kommer allerede i midten av 2022, mens forventingene for bare noen måneder siden lå et stykke inn i 2023. Flere sentralbanker, for eksempel i Canada og Australia har startet eller fremskyndet renteøkninger, noe som også er tilfellet her hjemme.

Oppgang i inflasjon

I tillegg til forbedrede vekstutsikter, er økt inflasjonstrykk et sentralt argument for å normalisere pengepolitikken. En stadig tilbakevendende debatt er hvorvidt inflasjonsimpulsene er forbigående eller ikke. På den ene siden virker flaskehalser, økte råvarepriser og tilbudssideeffekter til å være en midlertidig effekt, mens økt etterspørsel, som følge av mer ekspansiv finanspolitikk, samt økning i lønnsveksten, taler for mer varig inflasjonspress.

Veien videre …

Til tross for en mer normalisert pengepolitikk, er alternativavkastningen i rentemarkedet fortsatt lav. I tillegg reflekterer normaliseringen en sterkere økonomi, noe som også reflekteres i økt selskapsinntjening. Dermed fremstår aksjer som et fortsatt godt alternativ.

If you can’t explain to a ten-year-old why you own a stock, you shouldn’t own it.

Peter Lynch