The Green New Deal

Tekst og analyse: Ivar Harstveit

Med "The Green New Deal" er det duket for et finanspolitisk sceneskifte i Europa, og i et lekket dokument skisseres det hvordan pakken skal treffe ulike sektorer. Flere har pekt på manglende politisk vilje til å stimulere økonomien som hovedårsak til at regionen har blitt hengende etter sin amerikanske motpart. Foruten å bli en viktig brikke for å få hjulene i gang etter korona-krisen, skal pakken brukes til å nå unionens klima-ambisjoner. Mange europeiske land har i lang tid vært blant de sterkeste pådriverne for å kutte klimautslippene. I regionen finner vi også et betydelig antall selskaper som utmerker seg med løsninger for å få ned klimagassutslipp. Med de storstilte investeringene, er det gode muligheter for at inntjeningsveksten skal akselerere ytterligere for denne typen selskaper.

Renoveringsbølge

Som den største utslippskilden i Europa, står bygninger for 36 prosent av CO2-utslippene. Det er derfor foreslått en massiv renoveringsplan, som blant annet skal støtte etterisolering og energieffektiv oppvarming. Totalt skal det investeres opp 350 milliarder euro årlig. I første rekke skal man adressere utslipp fra offentlige bygninger som sykehus, skoler og sosialboliger. For å treffe privat sektor, skal det også tilrettelegges for grønne boliglån.  Målet er å skape et massemarked for finansiering av boligrenoveringer, og ved hjelp av garantier ser man for seg å låne ut opp mot 50 milliarder euro per år. For selskaper som leverer produkter til byggeindustrien, ser fremtiden lys ut. Et eksempel er irske Kingspan, som leverer isolasjon. Produktene bidrar til tettere hus og lavere energiforbruk, og står ovenfor et betydelig løft i etterspørselen.

Akselerering av vindkraft og solenergi

Veksten innen fornybar energi som vindkraft og solenergi er sterk, men den europeiske kommisjonen er bekymret for at Korona-krisen skal bli et skjær i sjøen. For å sikre at ekspansjonen gjennomføres som planlagt, skal alle igangsatte prosjekter sikres finansiell støtte. Man ønsker videre å akselerere antallet fremtidige prosjekter. Det oppnår man blant annet ved å bruke EU-midler som en "brekkstang" for medlemstater. Hvis et medlemsland forplikter seg til bygge ut et eksempelvis én gigawatt med fornybar energi, vil EU spandere tilsvarende kapasitet. De åpenbare vinnere av økt satsning på fornybar energi, er utbyggere av vindparker og solfarmer. Samtidig må elektrisitetsnettet rustes opp for å takle kapasitetsøkningen, noe også kommisjonen fremhever. Derfor ligger det til rette for at leverandører av utstyr til strømnett, slik som ABB, Schneider og Alfen også vil kapitalisere på akselerasjonen i det grønne skiftet.

Hydrogen som energibærer

Mens strømnettet er viktig for å få levert kraft ut til sluttbruker, trekker kommisjonen frem hydrogen som fremtidens energibærer. Hydrogen har et stort potensial i transportsektoren, og brukes ellers i stor skala i industrien. Det skilles mellom "grå hydrogen" og "grønn hydrogen". Grå hydrogen er fremstilt ved hjelp av fossile energikilder, som naturgass. Til sammenligning er grønn hydrogen fremstilt ved elektrolyse, hvor vann spaltes om til oksygen og hydrogen ved hjelp av fornybar kraft. Innenfor industrier som gjødselproduksjon og raffinering, brukes primært grå hydrogen. For å kutte utslippene og bygge et nytt industrielt økosystem, skal EU gjennom ulike subsidieordninger betale prisdifferansen mellom hydrogen basert på rene og fossile energikilder. På sikt ser man for seg at dette vil snevre inn prisforskjellen.

Renere transportsektor

Bilindustrien og tilhørende sektorer står for 12,5 prosent av industriproduksjonen i Europa, og 300.000 små og store selskaper på tvers av regionen er involvert i forsyningskjeden. For å sikre fremtidige arbeidsplasser, er det viktig at sektoren får ned karbonfotavtrykket. Den europeiske kommisjonen fremhever viktigheten av å støtte sektoren, men samtidig at dette må adressere utslipp. Smarte incentiver kan hjelpe sektoren med å produsere og selge utslippsfrie biler, og innovasjonsstøtte kan hjelpe på veien mot nullutslippsmobilitet. Å bli ledende på nullutslippskjøretøy kan bli en potensiell vinn-vinn situasjon for industrien. Investeringsplanen for bilindustrien sentreres rundt økt etterspørsel for utslippsfrie biler, blant annet ved å få ned prisen på denne typen kjøretøy. I tillegg ønsker man å få fart på utrullingen av ladeinfrastruktur, samt opprette et eget fond som kan hjelpe omskoleringen av arbeidsstyrken.

Delphi og den grønne trenden

I Delphi Fondene vi vil gjerne ha porteføljeselskaper som bidrar positivt knyttet til bærekraftsrelaterte utfordringer. Mange av disse selskapene utmerker seg med sterke trender og tiltagende inntjeningsvekst. Foruten at de overnevnte investeringene vil komme løsningselskaper til gode, ser vi økt fokus på bærekraft i kapitalforvaltningsmiljøer, og at store pengestrømmer sluses inn i denne typen investeringen. Alle Delphi-fond har derfor eksponering mot "grønne" selskaper innenfor ulike segmenter. Eksempel på slike er Kingspan innen isolasjon, Nel innen hydrogen, og Schneider innen utstyr til strømnett. Vi forventer at denne trenden vil gi oss gode investeringsmuligheter i lang tid fremover.