Vekstforventningene faller

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 hele 9,2 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 6,4 prosent målt i EUR og nordiske VINX var ned 4,3 prosent målt i NOK. Her hjemme fikk Oslo Børs et kraftig fall og var ned 11,7 prosent.

Nedjusterte vekstforventninger

I løpet av året har forventningene til global BNP-vekst blitt kraftig nedjustert. For G7-landene er forventet BNP-vekst for 2023 tatt ned fra 2,3 prosent til bare 0,5 prosent, og tempoet på nedjusteringene tiltok i løpet av sommeren. Dette gjelder spesielt for eurosonen, hvor en resesjon nærmest er blitt konsensus. Regionen er hardt rammet av energikrisen, og i hvilken grad man greier å dempe en resesjon beror på effekten av krisepakker og energisubsidiering. Selv om det er forventet svakere vekst også i USA, fremstår ikke resesjon som et like sikkert utfall. Likevel tror man at den kraftige pengepolitiske innstramningen fra den amerikanske sentralbanken (FED) omsider vil trekke ned veksten.

Rentetoppen nær?

Konsensus venter ikke bare svakere vekst, men ser også for seg at inflasjonen i USA har toppet ut på litt over 9 prosent i sommer. Spørsmålet virker heller å være hvorvidt den vil falle ned mot målet på to prosent eller ikke, og om det kan skje uten en dyp resesjon og kraftig økning i arbeidsledigheten. Inflasjonsdrivende flaskehalser relatert til pandemien som forsyningskjeder og fraktrater virker klart å ha snudd, og bensinpriser er ned over 20 prosent siden toppen i juli. Sammen burde disse faktorene dempe det umiddelbare inflasjonspresset noe, tross et sterkt arbeidsmarked. I så fall tilsier det at sentralbankene kan bli mindre haukete i sin retorikk, og dempe behovet for ytterligere rentehevinger etter FED sin forventede trippelheving i november.

Sterkeste dollar på over 20 år

En indeks med dollar vektet mot sentrale valutaer har ikke vært sterkere siden 1990-tallet. Det virker klart drevet av FED, som har vært den mest haukete av de store sentralbankene. I USA har vi nå fått tre trippelhevinger, og sannsynligvis en fjerde i november. En forventet rentedifferanse mot andre valutaer, samt lavere risikoappetitt i markedet spiller helt klart i favør for dollaren. Samtidig kan en sterk dollar ha noen uheldige effekter for verdensøkonomien. Land som opplever at deres egen valuta svekkes vil i praksis kunne importere inflasjon. For å dempe effekten av dette kan deres sentralbanker bli nødt til å følge på med en strengere pengepolitikk. Store mengder obligasjonslån er også tatt opp i dollar, noe som kan bidra til finansiell ustabilitet når den raskt styrker seg.

Veien videre …

Globale markeder målt ved MSCI World falt med om lag åtte prosent målt i lokal valuta, og er nå under bunnene fra juni. Det er utvilsomt mørke skyer over verdensøkonomien, og dette vil kunne påvirke aksjemarkedene videre. Samtidig virker «peak hakwishness» nærmere, og verdsettelsen har kommet ned ytterligere. I sum virker aksjer som et fortsatt godt investeringsalternativ for langsiktig sparing.